MENIGNER: I dag er den internasjonale dagen for funksjonshemmedes rettigheter. I år er det ekstra viktig å markere denne dagen. Det er noe i lufta, og de nordiske landene ser også ut til å ha fått teften av det. Det er i alle fall konklusjonen i en rapport funksjonshemmedes organisasjoner i Norden har laget. Det radikale grepet er å ta prinsippet om at ”Ingen skal utelates” på alvor – i form av det som kalles «Progressiv universalisme».
Rapporten Leaving No One Behind? A Nordic Movement for Change, ser på hvordan Norge, Danmark, Sverige og Finland kan bruke Global Disability Summit, som ble avholdt i London i juli i år, for å styrke implementeringen av FNs bærekraftsmål. De ambisiøse bærekraftsmålene sliter med å etterleve prinsippet som ligger til grunn for dem, nemlig den om at ingen skal utelates, kjent som Leave No One Behind (LNOB).
Global Disability Summit – et veiskille
En representativ kilde i rapporten sier det på denne måten: «For bare fire år siden ville et slikt Global Disability Summit ha vært umulig. Det ville ikke ha vært interesse for det.» Giverorganisasjoner og politikere begynner med andre ord å ta innover seg utfordringen vi står overfor.
På hvilken måte kan det globale toppmøtet styrke Nordens allerede sterke utviklingssamarbeid på måter som bidrar til å fremme funksjonshemmede og LNOB prinsippet? Rapporten Leaving No One Behind? A Nordic Movement for change oppsummerer nordiske utviklingsintensjoner og tiltak på dette feltet, og gir råd om veien fremover.
Både regjeringer og organisasjoner har nå en unik mulighet til å ta viktige skritt for å oppnå bærekraftsmålene. Alle de nordiske landene skriver i sine respektive utviklingsmeldinger at de ønsker å nå de aller svakeste segmentene i samfunnet, inkludert mennesker med funksjonshemninger. Finland har sågar gjort dette til landets hovedfokus innenfor sin utviklingsbistand. Her har de tre andre landene noe å lære. Men både Norge, Sverige og Danmark har sterk fokus på menneskerettighetene i alt de driver, og det er en god start. Den svenske regjeringen understreket også i sitt tildelingsbrev 2018 til Sida at de vil ha en klar redegjørelse for hva landet gjør innenfor sin utviklingspolitikk for funksjonshemmedes rettigheter.
Et nytt prinsipp
Norge markerte seg positivt under toppmøtet i London, og annonserte at de gir 50 millioner kroner for å sikre utdanning til barn med nedsatt funksjonsevne. Pengene skal brukes i et nytt initiativ for inkluderende utdanning (Inclusive Education Initative) og er et samarbeid som foreløpig omfatter Verdensbanken, Norad og det britiske utviklingsdepartementet Dfid. Målet med initiativet er blant annet å finansierer bedre statistikk og forskning i tillegg til å bidra til at utdanningsplaner inkluderer funksjonshemmede barn.
Men rapporten går noen skritt lenger og foreslår det som kalles progressiv universalisme som et nytt prinsipp. Det er LNOB i et nøtteskall, «de siste skal bli de første». Nøkkelen til ”LNOB” er prioritering og egne ordninger for de mest marginaliserte gruppene. Tar vi hele tiden de lavest hengende fruktene, det vil si implementerer politikk bare blant de relativt bedrestilte grupper først, og de som er marginalisert og diskriminert senere, vil det eksisterende gapet dem imellom sannsynligvis øke. Med nærmere en milliard mennesker med funksjonshemning i verden i dag, og 80 prosent av disse i utviklingsland, sier det seg selv at SDG’ene aldri vil nås, om ikke et krafttak settes inn.
Betydelige endringer
Dette innebærer en betydelig økning i støtte og finansiering for de mest marginaliserte i alle sektorer og grupper. Aktiviteter hvor funksjonshemmede er hovedmålgruppen, bør øke til minst 1% av nordiske bistandsbevilgninger innen år 2021. Finland ligger allerede langt over dette målet, men de andre nordiske landene har fortsatt et stykke å gå. Likeledes bør alle bistandsmidler brukes slik at de også når mennesker med funksjonshemming. På kort sikt bør nivået i det minste være på 25% av den totale nasjonale bistandsbudsjettet innen 2022.
Det kreves også mer av oss alle på å følge hvordan våre nordiske midler faktisk brukes for en inkluderende utvikling. De nordiske landende meldte under toppmøtet at de fra og med 2019 vil ta i bruk OECDs markør for å få full oversikt over hvilke prosjekter som er inkluderende for funksjonshemmede eller målrettet mot denne gruppen. Det er en viktig start. Samtidig må vi alle utvikle bedre kartleggingsverktøy og metoder for datainnsamling på husholdsnivå. Vi må også kreve bedre tverrsektorielt samarbeid, slik at inkluderende utvikling blir en bærebjelke i all vår internasjonale innsats.
Større fleksibilitet
Danmark og Finland har en betydelig grad av fleksibilitet når det gjelder finansiering av sivilsamfunnsorganisasjoner som driver solidaritetsarbeid i sør. Danske Handicaporganisationer og dets 34 medlemsorganisationer får ca. 43 millioner danske kroner i året uten krav om egenandel. I Norge kreves det 10% egenandel på alle midler fra Norad.
Vi ser nå frem til en positiv dialog med våre ulike nordiske bistands- og utviklingspartnere, for hvordan vi skal kunne løfte bærekraftsmålene i årene som kommer, ved å inkludere de som er lengst bak i køen. Og vi håper våre respektive ministre tar følgende utfordring: Global Disability Summit 2022 må legges til Norden. Hvilket land tar utfordringen?
Jesper Hansén
generalsekretær i MyRight, Sverige
Anja Malm
daglig leder Disability Partnership Finland
Thorkild Olesen
formann i Danske Handicaporganisationer
Morten Eriksen
daglig leder i Atlas-alliansen
